Drømmen om BARcelona

Sofaputer er madrass og noen tynne ullpledd er dyne.
Remi Andresen (43) ender ofte opp med å sove i baren.

Tekst og foto: Cicilie S. Andersen
(Reportasje publisert i Fredrikstad Blad høst 2014)

 

Henning gjør unna dagens kontorarbeid med en øl i hånden. Ola løper rundt i shorts og sandaler når han serverer i barens utelokaler. Glass møter glass, smil møter smil. I mellom lyden av P3s morgensending er skillet mellom ferie og jobb vanskelig å finne.

Henning Balter zen tar seg i hovedsak av det administrative og alle møtene, men også han tar i et tak i baren når det trengs. Henning mener nøkkelen til å lykkes må være barens unike tilbud.

- Vi serverer for eksempel brunost, norsk laks og akevitt. Eller av og til akevitt, hvis ikke Ola har drukket den opp, ler Henning.

Samarbeid med Barcelonas heteste

Nylig var Henning med på å få i gang et samarbeid med Barcelonas heteste nattklubb, Opium. Samarbeidet gikk ut på at O.M.G. fikk sende sine gjester gratis inn og forbi køen på Opium dersom de hadde besøk O.M.G. tidligere på kvelden.

-Vi hentet bevisst inn en servitør som var vel etablert blant de heteste klubbene langs Barceloneta. Han hjalp oss med viktige kontakter som har vært med på å gi også vår bar en tydeligere profil i Barcelonas uteliv.

-Vi jobber også med mange andre prosjekter utover baren for å tjene penger her nede. Fotballturer, fotballskole, vinturer, utleie av leiligheter med mer, er blant prosjektene vi/jeg jobber med parallelt.

Ville se sola

 På det ene bordet ligger gårdagens VG sammen med annen uidentifiserbar væske fra samme dato.  Språket varierer mellom svorsk og espansk. Det er de norske gutta som er tilflytterne her. Likevel har de fått det ganske så hjemmekoselig i Barcelona.

-Vi hadde jo et liv hjemme I Norge. Vi var etablerte i arbeidslivet, hadde hus og venner hjemme. Men vi ville ha et bedre liv - vi var lei av å ikke se sola på seks måneder., sier Henning Balterzen (41)

Henning hadde med seg bakgrunn fra utelivet i Sarpsborg i bagasjen da han satte kursen mot den katalanske hovedstaden.

- Hele ideen om å åpne bar var vel ganske så spontan, men drømmen om å gjøre noe sånn som dette har alltid vært der. Det er her vi vil være, det er her vi planlegger å bli gamle, sier Balterzen.

Han forteller at de to første månedene var økonomisk tøffe, men at de nå har klart å gå i overskudd for første gang siden de åpnet dørene.

Best på sport

I bakgrunnen balanserer Ola Vigger Andresen (44) rundt på mugger med sangria og tallerkener med norsk laks. Leveransen ser det ut som at han har planlagt å legge til bordet under en av de store parasollene som enda ikke har rukket å blekne av solen. Turistgjengen som sitter der er også nordmenn. Sammen med mange andre er de blant kundene som har stoppet innom fordi de så det norske flagget utenfor baren.

-Det er viktig for oss at folk føler seg hjemme hos oss, når de besøker baren. Vi skal være den koseligste og beste sportsbaren i hele Barcelona, sier Ola Vigger Andresen (44).

Ola setter fra seg muggene og den rosa fisken. I retur tar han med seg tomt glassverk og menyer med ruter i rødt hvitt og blått. Han mener at gjennkjennelsesfaktoren kommer til å være viktig for barens fremtidige suksess og at er villig til å brette opp ermene for å tilby gjestene det de ønsker.

-Målet vårt er å bli best på sport. Om det er El Classico eller cricket fra Bangladesh som gjestene ønsker, så skal vi få vist det, sier Ola.

På veggen står det klart i kritt. ”We are here 4 u, la famila O.M.G.”.

Ny familie

Ola fortsetter arbeidsdagen med å registrere drikkeordre i baren før han løper videre etter nye gjesten. På veien inn gir han Henning en skikkelig klem.

- Jæ er så glad i deg, kjære.

- Jeg er gla i deg også, kjære Ola.

Guttene har blitt deres egne lille familie. De både jobber, bor og sover sammen. Og ifølge Ola er det blitt viktig med mye klapping, klemming og kjæleord i hverdagen, når resten av familien er så langt borte.

-Vi kaller oss bare ”la familia OMG”, sier Ola. før han løper videre. 

Spåkbbarriere

-”Hello”, my ladies

-Hola, tienes un telefono?

-Telefonno?

- Si

-Si

-No telefonono?

-Si

Et par spanske jenter har satt sine latinske snuter innom baren. Siden verken Ola eller noen av de andre guttene snakkes spesielt mye spansk byr det innimellom på noen utfordringer.

-Som regel løser det seg med at vi snakker engelsk. Jeg tror vi redder oss inn med sjarm og mange skandinaviske kunder, ler Ola.

-Spanskkurs står i alle fall høyt på min ”må-gjøre”-liste ropes det fra trappen inne i baren.

Mannen med de lange ørene heter Remi Andersen. Han er den tredje av totalt fire nordmenn som står for den daglige driften av O.M.G. Barcelona. Fjerdemann, Geir Nilsen er en tur hjemme i Norge.  

Poteten

Remi er barens mann med ti tommeltotter. Med sin bakgrunn som møbelsnekker for Bård Eker ble han hentet ned av de andre guttene for å bygge selve baren. Da bardisk, og interiør var på plass, ble også Remi igjen. Nå er han et fast innslag i baren under kallenavnet ”la patata (poteten)” .

Han er den av guttene som oftest ender opp med å sove i underetasjen. Sofaputer blir madras og noen tynne ullpledd blir dyne. Da er to Staffordshire terrierene som vokter baren ekstra godt selskap.

- Vi åpner 12:00 og stenger rundt 05:00. Det sier seg selv at det da blir lange dager. Da er det ofte jeg synes det er like greit å ta skjønnhetssøvnen og siestaen her, sier Remi før han legger til:

-Det eneste vi gjør hjemme er å sove uansett. Derfor sparer jeg tid med å sove i baren.

Fra Fredrikstad til Barcelona

Remi tar fatt på neste arbeidsoppgave og løper videre rundt sin egen akse. Siden samtlige av guttene er fra, eller har tilknytning til Fredrikstad er det på sin plass med en egen vegg til Fredrikstad Fotballklubb. Frem til nå er det eneste som ikke har vært på plass, vært selve drakten. Kronen på verket. Det sørget Remi Andersen for å gjøre noe med

-Sånn. Da er veggen komplett.

Remi gjør de siste finjusteringene på rammen og resten av guttene samles for å kontrollere at fotballveggens siste bidrag henger i vater. Det gjør den. Drakten er på plass, baren er ferdig, og den omsetningen har begynt å gå i pluss.

Det eneste som mangler er litt brunost og akevitt bak baren. Men det kommer fortløpende på plass så snart fjerdemann er tilbake fra Norge.

 

Vil På det ene bordet ligger gårdagens VG sammen med annen uidentifiserbar væske fra samme dato.  Språket varierer mellom svorsk og espansk. Det er de norske gutta som er tilflytterne her. Likevel har de fått det ganske så hjemmekoselig i Barcelona.

-Vi hadde jo et liv hjemme I Norge. Vi var etablerte i arbeidslivet, hadde hus og venner hjemme. Men vi ville ha et bedre liv - vi var lei av å ikke se sola på seks måneder., sier Henning Balterzen (41)

Henning hadde med seg bakgrunn fra utelivet i Sarpsborg i bagasjen da han satte kursen mot den katalanske hovedstaden.

- Hele ideen om å åpne bar var vel ganske så spontan, men drømmen om å gjøre noe sånn som dette har alltid vært der. Det er her vi vil være, det er her vi planlegger å bli gamle, sier Balterzen.

Han forteller at de to første månedene var økonomisk tøffe, men at de nå har klart å gå i overskudd for første gang siden de åpnet dørene.

 

Best på sport

I bakgrunnen balanserer Ola Vigger Andresen (44) rundt på mugger med sangria og tallerkener med norsk laks. Leveransen ser det ut som at han har planlagt å legge til bordet under en av de store parasollene som enda ikke har rukket å blekne av solen. Turistgjengen som sitter der er også nordmenn. Sammen med mange andre er de blant kundene som har stoppet innom fordi de så det norske flagget utenfor baren.

-Det er viktig for oss at folk føler seg hjemme hos oss, når de besøker baren. Vi skal være den koseligste og beste sportsbaren i hele Barcelona, sier Ola Vigger Andresen (44).

Ola setter fra seg muggene og den rosa fisken. I retur tar han med seg tomt glassverk og menyer med ruter i rødt hvitt og blått. Han mener at gjennkjennelsesfaktoren kommer til å være viktig for barens fremtidige suksess og at er villig til å brette opp ermene for å tilby gjestene det de ønsker.

-Målet vårt er å bli best på sport. Om det er El Classico eller cricket fra Bangladesh som gjestene ønsker, så skal vi få vist det, sier Ola.

På veggen står det klart i kritt. ”We are here 4 u, la famila O.M.G.”.

ny familie

Ola fortsetter arbeidsdagen med å registrere drikkeordre i baren før han løper videre etter nye gjesten. På veien inn gir han Henning en skikkelig klem.

- Jæ er så glad i deg, kjære.

- Jeg er gla i deg også, kjære Ola.

Guttene har blitt deres egne lille familie. De både jobber, bor og sover sammen. Og ifølge Ola er det blitt viktig med mye klapping, klemming og kjæleord i hverdagen, når resten av familien er så langt borte.

-Vi kaller oss bare ”la familia OMG”, sier Ola. før han løper videre.

 Språkbarriere

-”Hello”, my ladies

-Hola, tienes un telefono?

-Telefonno?

- Si

-Si

-No telefonono?

-Si

Et par spanske jenter har satt sine latinske snuter innom baren. Siden verken Ola eller noen av de andre guttene snakkes spesielt mye spansk byr det innimellom på noen utfordringer.

-Som regel løser det seg med at vi snakker engelsk. Jeg tror vi redder oss inn med sjarm og mange skandinaviske kunder, ler Ola.

-Spanskkurs står i alle fall høyt på min ”må-gjøre”-liste ropes det fra trappen inne i baren.

Mannen med de lange ørene heter Remi Andersen. Han er den tredje av totalt fire nordmenn som står for den daglige driften av O.M.G. Barcelona. Fjerdemann, Geir Nilsen er en tur hjemme i Norge.

Poteten

Remi er barens mann med ti tommeltotter. Med sin bakgrunn som møbelsnekker for Bård Eker ble han hentet ned av de andre guttene for å bygge selve baren. Da bardisk, og interiør var på plass, ble også Remi igjen. Nå er han et fast innslag i baren under kallenavnet ”la patata (poteten)” .

Han er den av guttene som oftest ender opp med å sove i underetasjen. Sofaputer blir madras og noen tynne ullpledd blir dyne. Da er to Staffordshire terrierene som vokter baren ekstra godt selskap.

- Vi åpner 12:00 og stenger rundt 05:00. Det sier seg selv at det da blir lange dager. Da er det ofte jeg synes det er like greit å ta skjønnhetssøvnen og siestaen her, sier Remi før han legger til:

-Det eneste vi gjør hjemme er å sove uansett. Derfor sparer jeg tid med å sove i baren.

Fra Fredrikstad til Barcelona

Remi tar fatt på neste arbeidsoppgave og løper videre rundt sin egen akse. Siden samtlige av guttene er fra, eller har tilknytning til Fredrikstad er det på sin plass med en egen vegg til Fredrikstad Fotballklubb. Frem til nå er det eneste som ikke har vært på plass, vært selve drakten. Kronen på verket. Det sørget Remi Andersen for å gjøre noe med

-Sånn. Da er veggen komplett.

Remi gjør de siste finjusteringene på rammen og resten av guttene samles for å kontrollere at fotballveggens siste bidrag henger i vater. Det gjør den. Drakten er på plass, baren er ferdig, og den omsetningen har begynt å gå i pluss.

Det eneste som mangler er litt brunost og akevitt bak baren. Men det kommer fortløpende på plass så snart fjerdemann er tilbake fra Norge.