Reiseblogg dag 2: Tilfeldigheter

Jeg elsker hvordan man til stadighet tar seg selv i å si at «verden er et lite sted» og at man lar seg bli overrasket hver gang man opplever at det å ta kontakt med fremmede er en utelukkende positiv erfaring. Oppdrag "bli kjent med fremmede på Danskebåten" ble til tross for en litt tøff start (les: forrige innlegg, ref: skrukork) en suksess.

Etter å ha brukt utallige timer på pugge isbrytende replikker for å kunne slipp på den ensomme tilværelsen på DFTS Crown, gikk det endelig min vei. Det startet med en Bulmers-cider på en tilfeldig bar.

Jeg satte med ned ved et enslig bord i enden av lokalet. Observerte, noterte og lyttet. Og innimellom all latter og småprat fant jeg mitt springbrett til å bryte stillheten. En nordnorsk stemme ved bordet ved siden av. 

«Hei, jeg synes jeg hører en Nord-Norsk dialekt her, hvor kommer dere fra?» 

Så var det gjort. To personer rundt et bord ble til tre, deretter til fire og i det live-artisten Chris  gikk inn i sin siste set-liste var vi blitt en hel gjeng. Ført sammen, utelukkende av tilfeldigheter og ønsket om kontakt. Christer, Stian, Chris, Maria, Heidi, Anders og alle dere andre som jeg har glemt navnet på - dere er herlige! Takk for at dere bidro til at min ensomme natt på danskebåten, ble alt annet en usosial. 

Foto: Chris Hawks

Foto: Chris Hawks

Jeg har for øvrig gått i land i København nå. Jeg har det fint, trygt og er fortsatt ikke blakk.

Cicilie.